Sparespesialist

Våre perspektiver på økonomien i området


I høst ble statsbudsjettet for 2024 presentert, og i denne sammenheng ønsker vi å dele våre vurderinger om den økonomiske situasjonen for både enkeltpersoner og bedrifter i vårt lokalområde. Banksjef Emil Inversini og Trond Rennemo, leder for sparing og plassering, gir sine perspektiver på dette.

Bedrifter sitter på gjerdet og ønsker forutsigbarhet 

– For tiden er næringslivskundene engstelige, sier Inversini. De frykter en tøff periode gjennom vinteren og håper det skal skyte mer fart til våren. Da spesielt i eiendomsbransjen og innenfor byggevarer. Vi er positive til hvordan 2024 vil gå, selv om det kan ta litt tid før vi ser endringene. 

– Askim & Spydeberg Sparebank er tett involvert med lokale entreprenører, for eksempel de som bygger boliger. Det de frykter nå er å gå enda lengre enn det å måtte permittere ansatte. For bedriftsmarkedet ønsker vi å formidle dette: Kontakt oss. Vi ønsker å invitere kunden inn, snakke om situasjonen og om fremtidige prosjekter, fortsetter Inversini. 

– Utfordringen er ikke nødvendigvis at rentenivået er så høyt, det er like mye endringstakten som gjør det uforutsigbart, sier Rennemo. 
Rennemo utdyper. – Om det blir mye endringer på kort tid, slik det har vært den siste tiden, med 13 renteendringer på kort tid, blir markedet uoversiktlig. Da blir bedriftene usikre, noe som igjen fører til at aktiviteten stopper opp. For mange er det da enklere å sitte på gjerdet og vente. Vi tror ikke at renten må mye ned for at aktiviteten skal øke igjen. Så lenge rentenivået er forutsigbart, at det ikke blir så hyppige endringer, blir det mye enklere for næringslivet å agere. 

Ta en prat med oss, vi er her for deg

– For privatmarkedet, er den klare meldingen til de som er engstelige den samme som til bedriftsnæringen: kontakt oss før regningsbunken kommer opp over hodet, sier Inversini
– Det er mye enklere å hjelpe våre kunder hvis de kontakter oss før det er for sent. Vi er her for å hjelpe deg, fortsetter han.

Slik som samfunnet er nå, blir forskjellene mellom folk mer merkbare. De som sliter i utgangspunktet, sliter enda mer, og de som har lite eller ingen gjeld får det enda bedre med de høye rentene. Hvis prognosene om fortsatt lav arbeidsledighet slår til har vi tro på at vi går bedre tider i møte, tilføyer Rennemo. 

Rennemo påpeker samtidig at mediedekningen kan ha en noe negativ vinkling, men vi må huske at mange bedrifter går svært bra, og Oslo Børs presterer sterkt. Som bank må vi også anerkjenne at mange av våre kunder nyter godt av de høye rentene, da de opplever solid avkastning på sparepengene sine. Dette balanserer bildet og minner oss om at det også finnes positive aspekter ved den nåværende økonomiske situasjonen.

Gjeldsfella er faktisk en forbruksfelle 

Ifølge Inversini er det ikke helt korrekt å si at det er de unge som sliter mest økonomisk i dagens Norge. Faktisk viser statistikken at den økende andelen av privatmarkedet som opplever økonomiske problemer og tvinges til tvangssalg av boligene sine, i større grad er de som nettopp har pensjonert seg. Tidligere var det vanlig å strebe etter å være helt gjeldsfri, men nå er situasjonen annerledes. Mange eldre har investert i fritidseiendommer som hytter og båter, og når de går av med pensjon, kan de oppleve økte utgifter. Å tilpasse seg en mer beskjeden livsstil kan være utfordrende.

– Så stereotypen om unge som har det økonomisk trangt og eldre som er velstående stemmer ikke alltid. Det finnes unge som arver betydelige verdier tidlig i livet, samtidig som det er eldre personer som ikke har store økonomiske ressurser, konkluderer Inversini. 

Rennemo påpeker at vi ofte hører om folk som "går i gjeldsfella," men det er i mange tilfeller egentlig mer en felle tilknyttet overdrevet forbruk. Mange har blitt vant til å leve med høye forbruksnivåer, som tilsynelatende har vært kostnadsfritt, fordi de ikke har blitt straffet for å ha mye gjeld, gitt at inntektene også har vært betydelige. Dette har ført til at mange har et forbruksmønster som ikke er bærekraftig når det plutselig koster mer å låne penger.

– De fleste av våre kunder klarer å betjene boliglånet sitt så lenge de er i jobb. Imidlertid, når de går av med pensjon, blir de nødt til å justere forbruket sitt. Det er viktig å huske at det ikke er en grunnleggende rettighet å eie to biler, hytte og båt. Folk må tilpasse seg og prioritere.

For å oppsummere sier Inversini og Rennemo, så lenge du har jobb, går det bra med boliglånet. Boligprisene ser ut til å ende på null i 2023, noe som er positivt i forhold til Norges Banks spådom om en nedgang på 4-5 prosent. Vi følger nøye med og er her for bedriftsmarkedet, så de som er bekymret kan gjerne ta kontakt med oss. 

Sammen skal vi finne gode løsninger. Når det gjelder den private sfæren, basert på vår erfaring, går ting ofte raskt oppover når situasjonen snur og når man tilpasser seg et nytt normalnivå. Så det skal ikke mye til før mange hopper ned fra gjerdet og starter prosesser de har utsatt. For at ting skal gå dårlig, må arbeidsledighetstallene være vesentlig verre enn de er nå, konkluderer Rennemo.